Ofte blir man møtt med at fiskeripolitikk er komplisert. Det er for vanskelig. Det synes ikke vi. Man kan jo lure på om dette er en bevisst teknikk for å sørge for å unngå at flere engasjerer seg. Still deg selv noen spørsmål. Vi vet at språket som i dag brukes kompliserer og gjør at færre forstår hva som blir sagt bak ordene og paragraferne. Vi oversetter fiskeripolitikk til noe enkelt:
Vil du ha gammel eller fersk fisk?
Frossen trålfisk som har reist jorda rundt eller fisk fra den lokale kystflåten?
Hvor skal fisken skape arbeid, i Norge eller utland?
Hvem skal eie fiskekvotene?
Hvem skal kunne fiske fisken, store eller mindre båter?
Hvor skal verdiskapingen havne, på Aker brygge eller i kystsamfunnene?
Skal fiskerilovgivningen fremme privatisering eller sikre fellesskapets interesser?
For oss er det ikke vanskelig å svare på disse spørsmålene. For oss handler det om de store spørsmålene og også et være eller ikke være. Vi opplever at staten gjennom endringer i fiskerilover og forskrifter fremmer privatisering og sentralisering av fiskerivirksomheten.
Det har ført til at
• Fiskekvoter og båter hopes opp i et fåtall
fiskevær gjennom oppkjøp
• Fisken, og dermed arbeidsplasser, sendes i stor grad ubearbeidet ut at landet
• Fiskeindustrien er kraftig nedbygd og sentralisert
• Folk flytter fra kystsamfunnene
• Spesielt Finnmark tappes for fiskerivirksomhet
• Det er en nord sør dimensjon hvor nord taper andeler
Nettopp, på bakgrunn av bl.a. punktene ovenfor gransker Riksrevisjonen fiskeripolitikken.
Riksrevisjonens rapport skal legges fram 28. april kl. 13.00. Samtidig har regjeringen lagt opp til at Stortinget skal behandle den omfattende kvotemeldingen, den største fiskeripolitiske saken på lang tid, 7.mai.
Dette gjør oss forbannet – og mange med oss. Vi mener kvotemeldinga må utsettes, og sammen med 32 ordførere, i Kystoppropet, har vi bedd Stortinget vente på rapporten til riksrevisjonen. Dette for at de skal kunne ta beslutninger på et bedre grunnlag.
Vår beskjed er: Lytt til folkets røst og vis ansvar. La fisken på nytt bli en bærebjelke for de mange samfunn og kysten av Norge.
Hvor mange mennesker som har engasjert seg for fisken, havet, kysten og framtida opp gjennom årene er utallige. For fisken handler ikke bare om fiskeren, båten, kvoter og gamle gubber i dress i byråkratiet. Fisken handler om SAMFUNN og mennesker! Men siden «fisk er så komplisert», har vi funnet ut at det trengs noe nytt. Det trengs kystopplysning. Folk i Norge trenger å få høre våre historier – hele kystens, fisken og havets historie. Historiene til vår framtid. Folk trenger å lære om ressursene i havet. Om hvordan fisken i dag forvaltes. Om den store urettferdighetene. De trenger å lære om kvalitet og ulik kvalitet. De trenger å få lære om kystkultur og mat fra havet. Fisken eies av folket i fellesskap (Havressursloven), og eier du noe: Ja, da bryr du deg. Da vil du lære om det. Bli kjent med det og ta vare på det, slik at de neste generasjoner også kan ha det. Og man deler det likt – og låner det ut, på lik bakgrunn. Man bør i alle fall gjøre det.
Vi vil etter hvert oppdatere dere med en del av mengden med folkelig engasjement som har vært, er og kommer til å bli. Send oss gjerne ditt bidrag!