Av Marit Bertheussen
Træna september 2017. Sommeren er på hell, valget nærmer seg og vindkastene øker på og minner oss som bor langs kysten på at vinteren og stormene står i anmarsj.
Jeg sitter på Træna. Ei øy på Helgelandskysten, 33 nautiske mil til havs. Her hvor havfolket bor, og har levd i 9000 år, nesten utelukkende tuftet på fiskeri og de ressurser havet tillater oss å ta av.
Samtidig reiser det seg en bevegelse fram i et annet øysamfunn langt til havs. Vi er i Vardø, så langt nord og øst du kan komme innenfor Norges grenser. Fiskeriene har, og er, det essensielle også her, og det har vardøfolket bak “Kystopprøret” virkelig forstått. Det som nå er aktuelt, er å få kommunisert dette til en hel kyst, et helt land. Fra det minste fiskerisamfunn som sender fiskerne sine ut i båter hver dag, til den strammeste politiker inne på de tunge kontorene. Hvordan kommunisere viktigheten av fornuftig ivaretakelse av havressursene ut til hele folket- ikke bare til nærmeste nabo. Kystopprøret tar kontakt med Træna, strekker ut en hånd til et øysamfunn som daglig kan kjenne på hvor mye som står på spill for folket langs kysten når det snakkes om fiskeri eller ressursfordeling generelt.
Men hva kan et knippe personer ute i øyene stille opp med for å rette fokus på skjøre tema det til daglig ikke rettes så mye oppmerksomhet til på landsbasis? Skal vi rope høyere? Skal vi bølle oss inn på de tunge kontorer? Svaret for denne gang ble noe så banalt som et opprop gjennom en kunstners symbol og en 10 meter lang kjole. Kjolen som nå symboliserer havfolket i hele Norge sendes rundt i landet, klar for fotografering og oppmerksomhet.
Reisen går fra Træna til Oslo og Salt. Operataket blir arena for å plassere Nord-Norge i hovedstaden. Så til Sørvær i Finnmark. Så til Tromsø og Lofoten. Og nå er den altså kommet hjem til Vardø hvor den hører hjemme. Det ville være naivt å tro at et stykke tøy med et symbol alene skulle kunne forandre den kystpolitiske agenda i landet noe nevneverdig om den måtte stå som symbol alene. Men det gjør den ikke. Beskjeden kjolen bærer med seg er at på den kryssdisiplinære dagsorden er det mulig å slå sammen krefter som har hav, fisk og kystsamfunn nærmest til hjertet. Hvor ulike samfunnsinstitusjoner kan gå sammen, å følge røde tråder i samfunnsaktuelle tema, gjennom kunst, musikk, faglig formidling og diskusjoner. Tenning i Vardø er en god start arena for det som senere vil bli et omreisende kystformidlingskonsept. Hvor kjoler, politisk liv, forskning og oppmerksomhet rettet mot nordområder får stå i fokus.
